Kvinner til sak mot vold og for rettferdige samfunn

Hvordan har kvinner som kjemper for rettferdighet opplevd møtet med rettsystemet? Hva skjer når det lovverket vi har ikke tar hensyn til kjønn, etnisitet, sosial klasse eller politisk tilhørighet? Hva betyr det for den enkelte og for samfunnet å legge ned flere tiår i å kjempe for dommer i rettsystemet etter militærregimene i Latin-Amerika?

Dette er spørsmål vi stiller i denne podcasten, som er et samarbeid mellom RadiOrakel, Latin-Amerikagruppenes Kvinneutvalg og Fokus. Vi møter fire kvinner som alle jobber med temaer knyttet til det å kjempe for rettferdighet, frigjøring og likeverdige samfunn.

Yassmin Barrios er høyesterettsdommer i etterkrigens Guatemala, og mottok nylig æresdoktorgrad av Universitetet i Oslo. Hun var dommer i den historiske folkemordssaken i Guatemala i 2013, og i Sepur Zarco saken om seksuell vold og slaveri i 2016. Begge saker endte med dom, men dommen i folkemordssaken ble kort tid etter annulert. Den rørste ved for mange interesser hos den politiske, militære og økonomiske eliten i Guatemala. Likevel har dommen legitimitet, noe Yassmin Barrios forteller om i podcasten. "Jeg har gitt opp min frihet for å gi andre frihet", sier Brarrios.

Nerina Weiss er forsker ved Fafo, og har jobbet i over ti år i Tyrkiske og Kurdiske områder. Hun har fulgt utviklingen i Tyrkia på nært hold og forteller om hvordan den politiske situasjonen og situasjonen for kvinners rettigheter forværres i Tyrkia under en stadig mer konservativ regjering. Samtidig understreker Weiss at feminismen i Tyrkia, og kvinnebevegelsen, har vært preget av en top-down revolusjon. Det vil si at kvinner har fått plass i systemet, men ikke alle kvinner får det. Fremdeles er klasseskiller og etnisitet et hinder for kvinner. "De siste årene har Erdoğan endret diskursen fra å snakke om Tyrkaia som likestilt demokrati til å snakke om religion, tradisjon, biologiske forskjeller mellom kvinner og menn. Som deretter gir grunnlag til forskjellsbehandling mellom kjønn" forteller Weiss.

Djamila Ribeiro er en av de mest markante brasilianske feministene. Hun er en del av den svarte feministbevegelsen i Brasil. Ribeiro er blant de feministene som har skapt furore, både innenfor venstresida, men også i kvinnebevegelsen. #metoo gjelder så og si alle kvinner i Brasil, men svarte kvinner er de som er mest utsatt for vold. Lovendringer for å gi kvinner bedre tilgang til rettsystemet når ikke de svarte kvinnene. Du kan ikke gjøre noe i Brasil uten å ta inn over deg raseperspektivet mener Ribeiro. Hun var i Oslo i høst og fikk et innblikk i likestilling i Norge og en mulighet til å presentere situasjonen under dagens mannsdominerte og hvite regjering. "Hvordan kan vi snakke om et rasedemokrati i Brasil? Det er en myte, det har aldri vært noen interentisk harmoni i Brasil", Forteller Ribeiro.

Anne Marghrete Sønneland er forsker ved VID høyskole, og deler sine erfaringer fra prosjektet Dealing with the past: Victims' experiences of transitional justice in Argentina and Peru, om rettsprosessene etter statlig forfølgelse under militærdiktaturene i Argentina og Brasil på 70- og 80-tallet. I dette prosjektet har hun og psykolog Nora Sveaass intervjuet 103 personer om deres erfaringer med rettsaker, oppreisning og betydningen av en rettsprosess som kan plassere et skyldspørsmål. "hvem er det som er offer, hvem er skyldig, og hva var det egentlig som skjedde. Noe av det viktigste en rettsak kan gjøre er å plassere skyld"

 

Radioreportasjen er produsert og redigert av Ingrid Fadnes og Susanne Normann i forbindelse med FOKUS kampanjen: Mot vold mot kvinner fra 25. november til 10.desember 2017. 

Tags